Når munnen skal lære – oralmotoriske utfordringer hos premature

Å begynne med fast føde er en stor milepæl for alle barn. Men for barn som er født prematurt, kan overgangen være litt ekstra krevende. Mange foreldre opplever at spisingen går tregere, at barnet strever med å håndtere maten, eller at det tar tid før det blir trygt og lystbetont. Dette handler ofte om det vi kaller oralmotorisk utvikling – altså hvordan muskler, nerver og sanser i munn, tunge og lepper samarbeider for å tygge, svelge og etter hvert også snakke.

Hvorfor er dette annerledes for premature?

Barn som er født før termin, har ikke fått den siste viktige tiden i magen der sug-, svelg- og pustekoordinasjonen finpusses. Denne koordinasjonen er avgjørende for å kunne spise effektivt og trygt. Når barnet er prematurt, kan muskler i tunge og lepper være mindre modne, og nervesystemet trenger mer tid på å utvikle den presise kontrollen som kreves.

I tillegg kan mange premature ha fått sondeernæring eller pustestøtte i starten. Da blir munnen brukt på en helt annen måte enn om barnet hadde sugd på bryst eller flaske fra første stund. Dermed får de færre «treningstimer» i å bruke munnen til å spise og utforske.

For å mestre fast føde trenger barnet også god kontroll over hodet og kroppen. Premature barn kan ofte være litt senere i grovmotorisk utvikling, og det kan igjen påvirke hvordan de klarer å tygge og svelge mat med ulik konsistens.

Hvordan henger dette sammen med språk?

Det er ikke bare spisingen som krever finmotorisk kontroll i munnen. Når barnet skal begynne å lage lyder og etter hvert ord, brukes mange av de samme musklene. Tungen skal flytte seg presist, leppene skal lukke og åpne, og kjeven skal ha god styrke og stabilitet. Dersom et barn strever mye med oralmotoriske ferdigheter i starten, kan det også påvirke hvor raskt språket kommer i gang.

Dette betyr ikke at alle premature barn vil få språkforsinkelser, men vi vet fra forskning at de har økt risiko. Nettopp derfor er det viktig å følge nøye med, gi barnet tid, og støtte både spiseutvikling og språk på en trygg og positiv måte. Samtidig er det viktig å vite at det er store variasjoner på når det er normalt å både mestre fast føde, og når det er normalt å snakke - uansett når barnet er født.

Hva kan dere som foreldre gjøre?

• Gi barnet tid og ro rundt måltidene. Ikke press frem store mengder – det viktigste er opplevelsen og treningen.

• Tilby ulike konsistenser gradvis. Start gjerne med mos og pureer, men la barnet få utforske små biter og myk mat når det er klart.

• La barnet utforske med hender og munn. Å klemme, suge og smake er viktig trening.

• Bruk lek og lyd. Snakk mye med barnet under måltidene, syng og lag grimaser – alt dette stimulerer både munnmotorikk og språkutvikling.

• Søk støtte tidlig. Jordmor, helsesykepleier eller logoped kan gi råd dersom dere opplever at spising eller språk blir en stor utfordring.

Å se barnet gradvis mestre mat og språk er en reise som tar tid, men som gir stor mestringsglede både for liten og stor.

Kilder

• Amaizu N, Shulman R, Schanler R, Lau C. Maturation of oral feeding skills in preterm infants. Acta Paediatr. 2008.

• Arslanoglu S, Moro G, Bellù R. Feeding problems in preterm infants: oral motor, sensory and behavioral aspects. Early Hum Dev. 2021.

• Baldassarre, M. E., Giannì, M. L., Di Mauro, A., Mosca, F., & Laforgia, N. (2020). Complementary Feeding in Preterm Infants: Where Do We Stand?. Nutrients, 12(5), 1259. https://doi.org/10.3390/nu12051259

• Fucile S, Gisel EG, Lau C. Oral stimulation accelerates the transition from tube to oral feeding in preterm infants. J Pediatr. 2002.

• Florida Neonatology. Feeding and Oral Motor Disorders in Preterm Infants (2023, University of Florida).

• Haiden N. et al. (2022). Timing of Introduction to Complementary Feeding in Preterm Infants: A Randomized Trial. Nutrients.

• Walton K. et al. (2022). Feeding problems in preterm infants: prevalence and risk factors.