Kresen?

«Fysj og æsj, vil ikke ha». Kjenner du igjen frustrasjonen under måltidet?


Forskning viser at gjentatte eksponeringer er den mest effektive veien til å akseptere en matvare. Det er positivt å variere hvordan man tilbereder matvaren. Slik vil det smake litt forskjellig og konsistensen vil da også være ulik fra gang til gang. Man kan koke grønnsakene godt, dampe de, gi dem rå, ha dem i saus, eller surre bitene i smør. Det er mye som kan gjøres for å dempe bitterheten i en matvare, eller gjøre den mindre sterk i smaken. Blomkål og brokkoli er blant annet noe som er sterke i smak, og som mange babyer ikke liker ved første smaksprøve.


Matglede og trygghet under måltidet er utrolig viktig for at barnet skal være motivert til å spise og smake. Assosierer barnet matvaren med mas og stress til å spise den, eller kjeft, er det naturlig at barnet ikke kommer til å like det. Press og tvang vil kunne skape et negativt forhold til den spesifikke maten. Selv om det menes godt med å si «en bit til» eller at barnet ikke kan gå fra bordet før alt er spist opp, vil sannsynligvis skape en vegring til å spise eller til den enkelte matvare.


Forskningen tyder også på at man må tilby en matvare så mye som 15 ganger for at den skal bli godkjent. Eldre barn trenger flere eksponeringer. Da vet vi og at det går an å lære barnet til å like en spesifikk matvare. Barnet må vende seg til hvordan matvaren ser ut, lukter, hvordan den smaker og konsistens/tekstur. Ved å se matvaren sammen med andre ting på tallerkenen kan gjøre at barnet blir tryggere på matvaren. Det vil også hjelpe at hele familien spiser det samme. Ser barnet at søsken eller foreldre spiser, vil kanskje øke nysgjerrigheten til barnet. Det er også forskjell på konstant mas om å smake, og en oppfordring. Det å si «det er lov å spytte ut og det er lov å være lei seg, men du må smake» kan oppleves trygt for barnet. Dette kan ofte oppleves bedre enn å få «trusler» som at barnet må sitte ved bordet til alt er spist, eller at barnet ikke får kveldsmat hvis h*n ikke smaker.


Gjør måltidene om til en lek ved å snakke om matvaren, legge maten på tallerkenen til et ansikt, eller spørre barnet om å forklare hvordan ulike matvarer på tallerkenen kjennes i munnen. Er det noe som knaser eller lager en artig lyd når man tygger på det? En annen variant er å fortsette å legge matvaren som barnet ikke liker på tallerkenen regelmessig, men ikke å poengtere det. Kanskje det kommer en dag der barnet plutselig tar det opp og spiser det. Vær nysgjerrig selv og involvert. Kanskje barnet ditt får et positivt forhold til maten hvis h*n får bidra i matlagingen, kutte opp grønnsaken eller smake på maten underveis. Dette kan skape gode minner for både store og små.


Husk også at det er ikke slik at alle skal like alt. Det er lov å være kresen, så lenge det ikke går ut over et smaksspekter og et variert kosthold. Spiser barnet mye forskjellig til vanlig, må det være lov å ha noen ting man ikke liker. Men det skader ikke å prøve å tilby matvaren regelmessig gjennom barndommen uten at det skal oppleves som mas. Smaker endrer seg gjennom oppveksten, og det vil derfor være bra om barnet tørr å prøve matvaren senere i livet også.


Vi vet at en tidlig introduksjon av fast føde vil gi mindre kresne barn i fremtiden. Derfor er det så viktig å tilby et variert kosthold allerede fra dag èn. Mange foreldre kan oppleve dårlig samvittighet eller en følelse av å være mislykket når barnet sitt er kresent. Men vær raus med deg selv. Husk at hos mange barn går det over. Alt må læres, og det er ok å være kresen. Det er vel helt sikkert noen ting du absolutt ikke liker?







0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle