Melkeproteinallergi

Hva er melkeproteinallergi? Her kommer en guide i jungelen av informasjon vedrørende allergien. Jeg har brukt mye tid på å lese forskning og artikler fordi jeg trengte informasjon da lillebror fikk påvist allergi da han var 4 mnd gammel. Astma og Allergiforbundet i tillegg til Ammehjelpen er gode kilder. Tror du at barnet ditt er allergisk så er det svært viktig med kyndig utredning. Flere symptomer kan ha ulike årsaker, derfor er det viktig med oppføling for å utelukke andre tilstander! Provokasjon og kostholdstips er individuelt og det er viktig at barnet ditt får riktig oppfølging, for eksempel av barnelege, allergipoliklinikk eller av en fastlege som har kompetanse på barn. Jeg kommer til å fortelle litt om hva forskning viser og anbefaling til en generell provokasjon som vi har fulgt til vår gutt. Lillebror er 16 mnd og fremdeles allergisk.





Så først litt fakta:

Melkeproteinallergi er en allergisk sykdom der kroppens immunsystem danner antistoffer mot proteiner i produkter som inneholder melk.


I kumelk finnes over 25 ulike proteiner (allergener) som kan gi reaksjoner!! Noen er allergiske kun mot en av dem, men de fleste har allergi overfor flere. Derfor er det etterhvert nyttig med provokasjon nettopp for å finne ut av hva barnet tåler og er sensitiv for.


Ammede babyer kan reagere på kumelk gjennom morsmelken, hvilket betr at så lenge barnet ammes må mor ha melkeproteinfri kost. Melkeproteiner finnes i melk og i andre dagligvarer som ost, pålegg, smør, halv/helfabrikat, ferdigkrydre, chips og sjokolade. Det er melkeprotein i mer enn du tror, så les alltid innholdsfortegnelsen! Det fins mange forskjellige ord på melkeprotein, men allergener er alltid skrevet med fet skrift på listen av ingredienser. Ved allergi dannes antistoffer mot normalt harmløse stoffer, de såkalte allergenene. Når melkeprotein inntas (for eksempel ved morsmelkerstatning eller ved fast føde), reagerer barnets immunsystem feilaktig på melkeproteinene og danner antistoffer som skal nøytralisere disse allergenene. Barnet har da en allergisk reaksjon.

Den allergiske reaksjonen kommer minutter til timer etter inntak av melkeprotein. Derfor kan det ofte være utfordrende å oppdage akkurat hva som forårsaker symptomene. Det kan være nyttig å skrive en logg over hva babyen har spist og når babyen får reaksjon. Etterhvert ser dere kanskje et mønster!


Hele 90% av barna er kvitt allergien innen tre års alder, mens svært få lever med allergien livet ut. Det finnes ikke tall på forekomst blant unge og voksne, men den antas å være godt under 1% av befolkningen. Så hold ut, det går over<3

Symptomer og tegn på allergi:


  • Hud og slimhinner: eksem, elveblest (mer hissig og rødt utslett), hoven og rødhet i ansikt

  • Mage/tarm: brekninger, oppkast, sprutgulp (står som en fontene ut av munn), diaré, kolikk/magesmerter, blod i avføringen, forstoppelse, slimete og grønn avføring

  • Luftveiene: Hvesing, "trang pust", surklete pust, astma

  • Annet: irritabilitet, gråt, søvnproblemer, mangelfull vektoppgang, slapphet, vegring mot å spis

  • Sjeldent men likevel viktig å nevne: Allergisk sjokk (hevelse og vanskeligheter med å puste)



Dersom babyen ammer og ikke har startet med fast føde, er de vanligste allergiske reaksjoner i form av eksem og symptomer fra mage- og tarmkanalen (oppkast/sprutgulp, blodig/slimete/grønn avføring eller diare). Mange babyer blir forstoppet av morsmelkerstatning, men forstoppelse er også et symptom på melkeproteinallergi: Dersom babyen din får MME og får påvist allergi så fins det melkeproteinfrie erstatninger som du får på blåresept. Det fins mange ulike typer med ulike funksjoner (ut ifra hva barnet reagerer på), så det er viktig at barnelege skriver ut riktig type til akkurat ditt barn.


I noen få tilfeller kan melkeallergi forårsake allergisk sjokk som er en alvorlig tilstand. Dette ses oftes når babyen har første direkte møte med melkeprotein, som vanligvis er rundt 10 mnd. Derfor bør du alltid introdusere melkeprotein tidlig på dagen og være sammen med barnet etterpå for å observere. Slike akutte symptomer (hevelse og vanskeligheter med å puste) kommer ganske raskt, og da må barnet ofte få hjelp på sykehus hvis det ikke går over av seg selv. Etter slike kraftige reaksjoner vil barnet få utredning og oppfølging av allergilege.


Melkeproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse. Sistnevnte skyldes mangel på enzymet laktase i tynntarmen og som medfører at melken ikke brytes ned slik den skal i tarmen. Det er svært svært sjeldent at spedbarn har laktoseintolerante fordi morsmelk inneholder laktose og babyen naturligvis fordøyer og blir eksponert for laktose. Forskning viser at laktoseintoleranse som regel oppstår gradvis rundt 3-5 års alder, eller senere, men kan også oppstå som følge av sykdom eller skade i tarmen.


Melkeproteinallergi kommer i flere varianter, og typene er sortert ut fra ulike reaksjoner. Les mer på Melkeproteinallergi (naaf.no)


Når vi da vet dette, hvordan stilles diagnosen?


Noen ganger er det en enkel sak å stille en diagnose fordi reaksjonene kommer straks etter inntak og man ser et tydelig sammenfall mellom allergitester og symtombilde. Men ofte er det vanskeligere å stille en diagnose, spesielt blant babyer.


Det kan være tidkrevende og vanskelig å stille diagnosen blant barn som får senreaksjoner. Ulike symptomer kan være så mangt. Nyfødturo, kolikk, gulping og rennende avføring er jo normalt for babyer. Det er ikke alltid så lett å skille normal uro mot allergimageknip, eller normal gulping mot allergioppkast. Refluks og melkeproteinallergi er nesten samme symptombildet også, og mange har begge deler. Forskning viser at mange babyer får bedring i både kolikk og refluks eller å slutte med melkeprotein, men dette bør alltid gjøres i samråd med lege. For å vite om babyen har melkeproteinallergi rådes det til å gjennomføre en såkalt eliminasjons- og introduksjonsperiode, og diagnosen stilles på bakgrunn av klinisk bedring av å eliminere melkeprotein i kosten.


Dette innebærer som oftest at barnet eller du som ammer holdes unna melkeprotein i to til fire uker. Faktisk viser forskning at det kan ta opp til 8 uker før en ser fullstendig bedring i barnet. Ikke fordi melkeprotein er så lenge i kroppen, men fordi symptomene kan henge i så lenge. I noen tilfeller vil det derfor være nødvendig å være melkeproteinfri i opp til 8 uker for å faktisk kunne fastslå bedring eller ikke. Anbefalingene av hvor lenge elimineringen skal vare er jo da relatert til barnets plager, derfor vil noen oppleve å få ulike råd av ulike leger. For å gi et eksempel: Plages barnet med utslett, oppkast eller diare vil det ta tid før kroppen roer seg og blir "frisk". Slike symptomer vil kunne vare ganske lenge.


I perioden du eller baret er melkefri skal du oppleve en klinisk bedring fra symptomene. Derfor er det og gunstig å kutte et og et allergen som du mistenker er problemet, med mindre du blir anbefalt noe annet. Noen kan reagere både på soya og melkeprotein, men det vanligste er melkeprotein. Eliminerer du begge deler vet du da ikke hva barnet reagerer på. Derfor er det hensiktsmessig å kutte det som er mest vanlig, og ta det derfra. Det er ekstremt viktig for næringen og veksten til barnet å få spise/drikke det den tåler, og ikke unødig ta bort noe fra kosten. Dersom dere ikke ser bedring kan du da blir rådet til å eliminere andre proteinkilder, slik som soya. Vanligvis er produkter merket med "spor av melk" trygt, og dersom dere må eliminere slike produkter også er dette noe legen vil fortelle. Spor av er lovpålagt å merke, fordi mange fabrikker har flere allergener innenfor samme rom. Når det gjelder melkeprotein er det uvanlig å reagere på spor av, men noen gjør selvsagt dette. Bli kjent med barnet ditt og kutt det som er nødvendig.


På samme måte skal barnet oppleve en forverring av symptomer ved reintroduksjon av melkeprotein. En provokasjon er hensiktsmessig for å se hva barnet TÅLER. Det er lett å tenke at barnet er allergisk og da ikke kan spise noen ting av disse proteinene. Men forskning viser at mange tåler enkelte kilder, slik som små mengder smør eller varmebehandlet melk, men at å drikke melk eller spise is eller grøt blir for mye. Barnet bør alltid få det det tåler! Derfor er det viktig med regelmessig provokasjon, selv om det er fælt når babyen gang på gang reagerer.... Det positive er at flesteparten vokser det av seg. Når disse ukene er over med eliminering kan det være på tide med en reintroduksjon. For å gjøre det enklere for deg så kan det være nyttig å notere ned hva du eller barnet spiser og når barnet får reaksjon. En form for dagbok. Personlig går ofte dagene i ett, så det har vært fint å ha noe håndfast å vise legen eller helsesykepleier.

Provokasjon og reintroduksjon


Det anbefales en provokasjon 1-2 ganger før barnet er 1 år, og vanligvis hver 3. mnd etter dette. Grunnen til at det ikke skal være oftere er for at kroppen skal få hvile. Ammer du kan det være gunstig at det er du som tar provokasjonen.

Før barnet er 10 mnd er det egentlig ikke noe poeng med en provokasjon, fordi det uansett anbefales melkeprodukter før etter fylte 10 mnd. Naturligvis er poenget å vite hva barnet tåler, men det eneste helsedirektoratet anbefaler av meieriprodukter før 10 mnd er vanlig smør. Dersom babyen din har vært svært plaget av symptomene så kan du fint vente med provokasjon frem til 10 mnd- 1 års alder.


Frem til barnet er 1 år er det jern som er hovedfokuset i ernæringen. Dersom barnet fortsetter å være allergisk etter dette anbefales det å få en samtale med barnelege eller ernæringsfysiolog for å få oppfølging mtp kosthold og kalsium/jod.


Dersom barnet ikke ammes og trenger annen melk vil noen barn bli anbefalt fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apoteket, til drikke og i matlaging i samråd med lege. Ofte bør dette gis til barnet er 3 år for å dekke alle næringsstoffer. Andre barn er det nok å gi havremelk tilsatt kalsium og andre produkter som naturlig inneholder kalsium. Derfor er det viktig med oppfølging når barnet viser seg å ha melkeproteinallergi.

Fast føde med melkeproteinallergi! Mange leger skriver ut resept på morsmelkerstatning og melkefri grøt. Jeg vil faktisk gå så langt for å si at det er helt unødvendig.


Akkurat morsmelkerstatning er det trygt å ha tilgjengelig dersom mor som ammer ikke er hjemme eller skal bort, f.eks på jobb. Men grøt og annen mat kan man fint lage selv. Det viktigste når babyen begynner med fast føde er JERN. Grøt, brødskiver og familiens mat er bra nok. Det er faktisk bedre for opptaket i kroppen å få jern fra naturlige kilder fremfor kunstig fremstilt som det blir i grøt.


Et melkeproteinallergisk barn trenger ikke behandles noe annerledes egentlig når det begynner med fast føde. Det eneste som skiller et "friskt" barn er at man kan gi vanlig smør. Ellers skal man uansett unngå melkeprodukter før 10 mnd.


Det som er viktig er å lese ALT av innholdsfortegnelser. Det er melkeprotein i mer enn du tror. Det vil føles overveldende i starten, men du kommer raskt inn i det. Mye av ferdigprodukter, som toroposer, kjøttfarser, pålegg (som leverpostei) og snacks inneholder melkeprotein. Det enkleste er å lage alt fra bunn. Du finner en plantebasert guide her på bloggen. Det enkleste du bør ta med deg er å alltid (så lenge du har et valg) velge det som er tilsatt kalsium (havremelk f.eks) når du skal bruke det i matlaging.


Les mer her Plantebaserte produkter og bruksområder (barnematglede.com)


Du som ammer vil naturligvis får et fullstendig annerledes kosthold. Mammaen anbefales å ta jod og kalsiumtilskudd. Barnet får dekt næringen gjennom morsmelken. Det er du som ammer som vil risikere å få vitaminmangel, derfor bør du ta tilskudd så lenge du er melkefri.


Er barnet fylt 1 år og fremdeles allergisk må du sørge for oppfølging av lege så du vet at barnet får dekt alle næringstoffer.


Håper dette var nyttig og enkelt forklart! Kilder (linkene kan trykkes på!)


Melkeproteinallergi (naaf.no)


Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat - Helsedirektoratet


Kolikk og unormalt mye gråt - Ammehjelpen


Epidemiology of Cow’s Milk Allergy - PMC (nih.gov)


Cow's Milk Protein Allergy in Term and Preterm Infants: Clinical Manifestations, Immunologic Pathophysiology, and Management Strategies - PubMed (nih.gov)


Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning* det eneste alternativet de fire første månedene - Helsedirektoratet


Mat og drikke i ammeperioden - Ammehjelpen

269 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle