Har du hørt om neofobisk fase? Det er et helt vanlig utviklingstrinn som de fleste går igjennom. Fra rundt 1,5 -2 årsalder er det mange barn som spiser mindre, blir skeptiske til ny mat eller mat de alltid har elsket rynker de på nesen av.
Det er kjempeviktig å ikke slutte å tilby ulike matvarer. Fortsett å eksponere i denne fasen selv om barnet ikke nødvendigvis vil spise det. Forskning viser at gjentatte eksponeringer gir gradvis aksept og trygghet, faktisk så mye som 15 ganger- kanskje mer. Eksponering forebygger videre kresenhet.
Det er viktig å huske at eksponering og oppfordring ikke er det samme som mas og tvang. Det er superviktig å fortsette å tilby og at familien spise det samme. La måltidet være lystbetont. Hvis du alltid lager noe eget til barnet ditt fordi det er det eneste barnet spiser, hvordan skal barnet bli vant til annen mat da? Det er faktisk å gjøre en bjørnetjeneste for barnet. Ofte låser vi oss veldig fast på at en type mat må bli servert til et bestemt måltid. Snu om tankegangen. Hvis barnet ditt spiser masse frokost, men ikke middag, kanskje det er spennende at barnet får middagsrester til frokost? Hvorfor ikke gi kjøtt til egget når dere spiser frokost? Eller la barnet få middag til kvelds? Altså: utnytt at barnet spiser bedre det ene måltidet og tilby næringstett mat når du vet at barnet kanskje vil spise mer.
For å gjøre det mer behagelig til en skeptisk liten kropp, har jeg noen tips til deg.
Er det noe barnet ditt liker og spør etter? Det kan være smart å berike maten som de gjerne vil ha. Bruk avokado som smør og kamufler med skinke (funker ikke alltid her da men verdt å prøve), ha eggeplomme i grøten eller tilsett grønnsaker i smoothie. Lag hjemmelaget sjokoladepålegg, “gjem” grønnsaker og moste bønner i kjøttsausen eller hakk blomkål i risen- det smaker ikke og syns ikke.
Spis samme måltid, men det betyr ikke at dere må spise akkurat det samme. Legg gjerne noen egne biter/råvarer som du vet at barnet liker på tallerkenen. Det kan gjøre at barnet føler seg trygg fordi det ser noe kjent. Det er helt greit å ikke spise eller røre det, men det er viktig at barnet ser og blir eksponert. Du trenger ikke å si noe heller, noen barn føler oppfordring kan være mas. Du kjenner barnet ditt best.
Her har det også vært en slager å spise enkelte farger først, eller se hvilken mat som lager lyd når det tygges. Sånne oppfordringer har ufarliggjort “nye” smaker hos oss.
Jeg tar ofte med storebror under matlagingen og han får enkle oppgaver. Inkludering øker nysgjerrighet! Det gir også mulighet til å smake på noe underveis uten at man sitter rundt matbordet. Det var sånn min lærte å like paprika.
Storebror har aldri vært noen middagsspiser. Han har sittet sammen med oss til måltidene, noen ganger pirket, andre ganger spist masse. Ting han elsket før spiser han ikke lenger, før han nå nylig begynner å smake igjen! For en lettelse.
Denne neofobiske fasen der de plutselig legger merke til detaljer på maten og blir “redd” for kjent mat fordi den ser “ny” ut kan være slitsomt, men forskning viser at det vil gå over. Fortsett å tilby, hold måltidene rolige og positive og eksponere barnet, det er det viktigste du kan gjøre for barnet ditt.
