Små barn har et høyt energibehov fordi det skal vokse og utvikle seg. Det er spesielt viktig at de får i seg nok næring. Men hvor mye mat som trengs avhenger av alder, kjønn, vekt og aktivitetsnivå. Som en generell anbefaling vil et barnet som er ni måneder ha behov for 3 til 4 måltider daglig, og kanskje det i tillegg trenger et par mellommåltider. Porsjonene er likevel små og avhenger av barnets appetitt. Et mellommåltid kan bestå av noen fruktbiter eller amming/flaske. Tilby gjerne frukt eller grønt til hvert måltid. En porsjon er omtrent 2 dl ved denne alderen, men det er ikke dermed sagt at de får i seg alt. Noen barn hiver det meste i gulvet, andre barn sluker maten i seg. Ikke uroe deg om du syns barnet spiser lite.
Respekter barnets signaler. Husk at det er den voksne som har ansvar og bestemmer når, hva, hvor og hvordan maten serveres, men barnet skal alltid ha ansvar for å bestemme inntaket. Sørg for at måltidene oppleves positive. Det er sosial læring av å sitte rundt middagsbordet. Gjør det koselig å spise ved at du eller familien sitter sammen med barnet og spiser. Ha lavterskel for søl. Et barn må kunne søle og utforske maten for å lære. Bordskikk kommer du ingen vei med enda, så du må nok belage deg på en real vask etter hvert måltid.
Hvis du opplever at barnet har dårlig matlyst, tenk over hvordan måltidsituasjonene deres er. Er det rolige omgivelser når barnet skal spise? Stress kan være en årsak til nedsatt appetitt. Skru av tven når dere spiser. Hjelp barnet å få gode matvaner. Det er viktig at du skiller mellom når manglende appetitt er et problem for deg, eller barnet ditt. Barnet ditt kan bruke lang tid på å vende seg til ulik type mat. Noen babyer har vært matglade fra de var 4-5 måneder, andre har så vidt begynt å spise fulle måltider ved 10 måneders alder. Alle barn er forskjellige. Et lite matinntak blir ikke et problem før man ser konsekvenser med veksten og trivselen til barnet. Helsestasjonen tar jevnlig vektkontroll og følger med på utviklingen til barnet ditt. Så lenge barnet er aktivt, vokser og har et varierende næringsrikt kosthold, er det ingen grunn til bekymring selv om barnet ikke spiser opp alt. Om barnet er småspist, gi heller mindre porsjoner, så ser det ikke så voldsomt ut. Da kan du med fordel øke fettinnholdet i maten. Dette kan være å smøre litt ekstra smør på brødskiven eller ha i grøten eller bruke mer olje i matlagingen. Bruk fett av det sunnere slaget, det vil si mykere margariner og raps- eller olivenolje.
Det kan være lett å gi den samme maten fordi du vet barnet liker det, men dette er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Gjennomsnittlig må barn prøve nye smaker og matretter opptil 15 ganger før det aksepteres. Det er ganske mye. Ikke press barnet i å spise, men la det ha muligheten til å smake på det. Om barnet er skeptisk til smaken av en spesiell matvare, legg en bit regelmessig på tallerkenen i forskjellige former. Most, dampet, rått. Plutselig vil kanskje barnet ta det opp og spise det.
Hva med drikke?
Dersom du fremdeles ammer så fortsett å gi morsmelk selv om barnet også får annen mat. Morsmelk er den viktigste maten hele det første året og gjerne lenger. Dersom barnet får morsmelkerstatning, så fortsett med dette det første året. Tilby vann til hvert måltid. Barnet trenger å trene på motorikken ved å holde koppen, føre det til munnen og helle riktig for å drikke. Det kan være godt for barnet å kjenne mestring av å drikke selv. Kumelk er ikke anbefalt å gi som drikke før barnet er 1 år, fordi kalsiumet hindrer kroppen i å ta opp jern. Dette kan føre til blodmangel.
