Når baby ikke vil spise

Når en baby ikke spiser, er det sjelden fordi de er «vanskelige». Det er heller en måte å kommunisere på. Noen ganger handler det om at de rett og slett ikke er klare, interessen mangler, eller ferdighetene ennå ikke sitter. Andre ganger kan det henge sammen med erfaringer – for eksempel refluks, et ubehagelig brekk, eller vonde assosiasjoner til stolen. Uansett hva grunnen er: Babyen forteller oss noe, og vår viktigste jobb er å lytte, støtte og være tålmodige.

Jeg vet at det kan være frustrerende når du har gjort alt klart: stolen, smekken, maten – og så snur babyen bare hodet vekk. Men prøv å puste med magen. Din ro og trygghet er kanskje den viktigste «ingrediensen» ved måltidet. Babyer trenger å kjenne at vi tror på dem – at vi har tro på at de kan lære.

Når baby er rundt 6 måneder

Mange av oss har opplevd dette: du har gledet deg lenge til å starte med fast føde, men babyen din viser null interesse. Kanskje de bare ser på maten, eller dytter skjeen unna. Dette er helt normalt.

Ved 6 måneder er det ikke uvanlig at babyen ikke er helt klar ennå. Det viktigste er å se på utviklingstegnene: Kan babyen sitte med støtte? Vise interesse for mat? Føre ting til munnen? Hvis ikke alle signalene er på plass, vent en uke eller to – ofte skjer utviklingen fort på dette tidspunktet.

Det er ikke lurt å endre rutiner eller «holde igjen» melk for å gjøre babyen mer sulten. Melk (brystmelk eller morsmelkerstatning) skal uansett være hovednæringen det første året. Og en for sulten baby lærer ikke nye ting – de blir bare frustrerte og lei seg.

Et godt tips er å la babyen være med rundt bordet selv før dere starter med mat. Sett dem i stolen, på fanget eller i vippestolen, og la dem se dere spise. Smil, snakk om maten, og vis hvor gøy det kan være. Babyer lærer masse av å se på oss! Når baby er 9 måneder eller eldre

Har dere hatt en periode med skje-mating og nå vil dere over til fingermat? Da kan det ta litt tid å lære en ny måte å spise på. Husk at babyen allerede har trent mye på å ta imot skjeen – nå må de øve på noe helt nytt.

Start med at måltidet blir hyggelig. Er babyen lei seg bare ved synet av stolen, kan dere prøve å spise på fanget eller ha et lite «piknikmåltid» på gulvet. Små endringer kan gjøre underverker for motivasjonen.

La barnet se på dere spise og imitere dere. Spis med åpen munn, pek mot magen og fortell hvor maten havner – ja, det føles litt rart, men det fungerer! Babyer forstår mye mer enn vi tror når vi setter ord på det vi gjør.

Og husk: Større biter er faktisk enklere for de små hendene å gripe. De lærer gradvis å bruke pinsettgrep (tommel og pekefinger), men frem til da trenger de mat i størrelser som matcher grovmotorikken. Når barnet er over 1 år

Hos smårollinger kan mat plutselig bli en maktkamp. Mange vil helst mates, andre nekter å røre maten. Her gjelder det å være tålmodig, men også konsekvent.

Rundt 1,5–2-årsalderen kommer de fleste barn inn i en såkalt neofobisk fase – altså en naturlig skepsis mot nye smaker og konsistenser. Dette er helt normalt og en del av utviklingen. Barnet kan plutselig si nei til mat de tidligere har elsket, eller være ekstra kritiske til nye matvarer. Det viktigste vi kan gjøre er å fortsette å tilby maten, uten press. Når barnet får se og oppleve den samme maten mange ganger, øker sjansen for at de tør å smake etter hvert.

La barnet få øve – med skje, med hender, eller gjennom lek. Kanskje vil de heller mate deg eller bamsen først. Det er helt greit – øvelse er læring! Sanselige opplevelser utenfor måltidet kan også hjelpe: maling, vannlek eller å grave med hendene i sanden kan gjøre barnet tryggere på nye teksturer.

Hvis barnet konsekvent unngår å tygge eller sliter med konsistenser utover puré, er det lurt å ta det opp med helsestasjonen. Noen ganger kan en ergoterapeut eller logoped med erfaring på spising være til god hjelp. Hva er neofobi?

Neofobi betyr «frykt for det nye» og beskriver den naturlige skepsisen mange barn får til mat, ofte rundt 1,5–2 år. Selv mat de tidligere har likt, kan plutselig bli avvist. Dette er helt normalt og en del av utviklingen.

Tips til deg som forelder:

• Fortsett å tilby maten, men uten å presse.

• Spis selv – barn lærer av å se oss spise.

• Gi barnet tid og mange møter med den samme maten før du forventer at de smaker.

Husk: De fleste barn vokser ut av denne fasen når de får trygge og gode erfaringer rundt bordet. Det viktigste du kan gjøre er å fortsette å tilby variert mat – uten å presse. Barn trenger gjentatt eksponering for å tørre å smake, og dette legger grunnlaget for å forebygge kresenhet senere.

Det betyr ikke at barnet må spise alt på tallerkenen, men at de skal få muligheten til å se, lukte på og kanskje smake det samme som resten av familien. Du kan gjerne sette frem flere tilbehør slik at barnet kan velge og plukke litt selv. Men å lage helt egne måltider til barnet kan fort bli en bjørnetjeneste – da lærer barnet raskt at «hvis jeg sier nei, så får jeg noe annet».